Elbilene kommer til å sprenge strømnettet

For seks år siden, under pandemiens forsommer i 2020, skrev jeg en tekst som adresserte nettopp denne bekymringen. Svaret den gang var det samme som nå: Elbiler er ikke problemet – de er løsningen.

Utfordringen har aldri vært total energikapasitet. Norges strømnett klarer strømbehovet fra elektrifisering av transport. Den virkelige utfordringen er timing – å få elektronene til rett plass til rett tid, spesielt når vi legger til stadig mer variabel produksjon fra sol og vind.

Tenk på det slik: Elektroner reiser med nesten lysets hastighet, og det finnes ikke noe køsystem. Når du skrur på vannkokeren, må den energien produseres et sted i eksakt samme øyeblikk. Tradisjonelt har dette fungert fint fordi vannkraft er forutsigbar og kontrollerbar.

Men vind og sol er det ikke. De dumper elektroner inn i nettet i støt, ikke jevne strømmer. Uten et sted hvor disse elektronene kan vente, øker nettustabiliteten.

Det er her elbilbatteriene kommer inn. De er ikke bare forbrukere av strøm – de er mobile lagerenheter spredt utover i nettet. Når de er tilkoblet, skaper de «venterommene» som elektronene trenger for å bygge bro mellom variabel produksjon og variabelt forbruk.

Seks år senere jobber jeg med V2G-standardisering og bruksområder på tvers av flere markeder. Teknologien modnes, de regulatoriske rammene tar igjen, og de økonomiske modellene blir tydeligere. Visjonen fra 2020 er i ferd med å bli infrastruktur-realitet i 2026.

Spørsmålet er ikke om strømnettet tåler elbiler. Det er om vi bygger de toveis-systemene raskt nok til å utnytte potensialet deres fullt ut.

Les teksten fra sommeren 2020 nedenfor bildet.

Hvorden kan elbilen bli en velsignelse for strømnettet?

«Det fins ikke nok strøm hvis alle skal kjøre elbil», hører vi ofte, «Alle elbilene kommer til å sprenge strømnettet. Strømprisen vil mangedobles».

Stemmer dette eller kan elbilen bli en velsignelse for strømnettet?

For å svare på dette skal vi hilse på elektronene som arbeider i kraftbransjen. I den bransjen er elektronene små arbeids-maurer som fyker fram og tilbake i strømnettet med energien vi bruker.

Vi ser to store trender som påvirker strømnettet vårt på en helt ny måte. For det første skal kjøretøy og maskiner elektrifiseres. Det vil si at de skal gå på strøm i stedet for fossilt drivstoff. For det andre kommer det mye ny kraft inn i strømnettet fra fornybare kilder som sol og vind.

Imidlertid er elektronene som kommer fra disse nye kilden langt mindre stabile enn de fra tradisjonell vannkraft, de ramler inn i strømnettet i rykk og napp. Disse to trendene skaper en helt ny hverdag for elektronene. Stabile og forutsigbare arbeidsforhold erstattes av ustabilitet og raske endringer.

DAG ER ELEKTRONENES HVERDAG OVERSIKTLIG OG STABIL

Den største utfordringen elektronene har er at de reiser raskt, svært raskt, og de har ikke noe sted å vente på å levere fra seg energien de har med. I det samme se kundet som jeg setter på potetene så må energien produseres et annet sted i strømnettet.

Det finnes ikke buffere i dagens strømnett, ikke noe sted hvor elektronene kan vente til energien skal leveres.

Kraftmarkedet fungerer som en børs. Før hver ny dag kjøper strømselskapene den kraften de trenger av kraftprodusentene. På bakgrunn av etterspørselen fastsettes prisene, og kraftprodusentene kan planlegge morgendagens produksjon. Dette skjer på timesbasis. Imidlertid kan jo ikke strømselskapet vite nøyaktig nå

jeg setter på potetene eller finner på å dusje, så for å balansere strømnettet har vi reguleringsmarkedet. Her selges strøm helt ned på sekundnivå for å stabilisere nettet. For strøm er som sagt ferskvare og må forbrukes i det samme øyeblikket den produseres. I reguleringsmarkedet er det mekanismer som legger ut og inn forbruk i løpet av svært kort tid, og på denne måten holdes produksjon og etterspørsel i balanse.

ELEKTRONENES NYE HVERDAG

Tradisjonelt har dette vært helt greit for elektronene fordi markedet har vært tilstrekkelig forutsigbart og de har gladelig fløyet rundt i strømkablene våre hele tiden, men nå som de går inn i en mer uoversiktlig framtid blir det langt mer utfordrerne for dem å være på rett sted til rett tid.

Det er mye lettere å kontrollere hvor mye vann som vil renne fra et vannmagasin enn å vite når sola skinner eller vinden blåser. Det er også mye letter å vite hvor mye strøm som går med til å koke potetene enn hvor mye som skal inn på elbil-batteriet.

Strømnett blir stadig mer uforutsigbart, dermed blir det et større behov for regulering. Det er imidlertid en grense for hvor mye fleksibilitet dagens reguleringsmuligheter gir. Med ny digital teknologi kan vi inkludere varmtvannsberedere, varmekabler og andre smålaster i reguleringen. Vi kan også regulere ladestrømmen til elbilene. Dette hjelper, men er det nok for å stabilisere elektronene som raver inn i strømnettet fra sol- og vindkraftproduksjon?

KAN VI LAGE VENTEROM FOR ELEKTRONENE?

For utfordringen er jo egentlig ikke på forbrukssiden, ustabiliteten finner vi i hovedsak på produksjonssiden med mye ny fornybar kraft fra vind og sol. Med all denne nye kraften vil vi totalt sett ha mer enn nok energi for elektrifiseringen, men utfordringen blir å få elektronene til å være på rett sted til rett tid. Så hva om vi kunne skape venterom for elektronene rundt omkring i strømnettet? Her kunne de stoppe opp en stund til det blir behov for dem.

Men vent, har vi ikke disse venterommene? Jo, i elbilene våre. Elbilbatteriene er der, og de øker i antallet og størrelse. I det daglige har vi ikke brukt for all batterikapasiteten. Hvis vi kan sørge for å ha elbilene tilkoblet strømnettet når de ikke er i bruk, så har elektronene de venterommene som trengs for å stabilisere strømnett til tross for høyere forbruk og variabel kraftproduksjon. Elbilene er ikke problemet i morgendagens strømnett, de er løsningen.

Alt vi trenger er hjelp fra noen andre elektroner, de som arbeider i digitaliseringsbransjen, til å styre det hele. Det er en annen historie.