Lysbilde: Tittelen på ISO 15118 er “Road vehicles — Vehicle to grid communication interface”. En figur viser nett, ladestasjon og bil, og at grensesnittet standarden dekker, går mellom ladestasjonen og bilen. Teksten under sier: I standardspråk er «grid» ladestasjonen.
|

Når «grid» betyr garasjen

Samferdselsdepartementet har sendt på høring kravet om at nye ladepunkter skal støtte ISO 15118-20. Departementet mener kravet stort sett ikke gjelder borettslag og sameier. Det gjør det. Hele misforståelsen henger på ett ord.

Høringsbrevet snakker dansk

Når jeg leser en høring, begynner jeg med standardene. Der står det som faktisk skal kreves.

I høringsbrevet fra Samferdselsdepartementet 29. oktober heter ISO 15118-20 «Veikjøretøyr — Kommunikationsgrensesnitt mellom køretøy og strømnettet». Standarden for ladesystemer heter «Konduktive opladningssystemer til elkøretøyj». Og loven kan tre i kraft «1. junuar 2027».

Det er lett å smile av. Skrivefeil skjer i alle tekster, også i mine. Men titlene ser ut som de er fornorsket på halvveien, og ett ord kom gjennom uten at noen stoppet det: strømnettet.

En tittel som lover mer enn den holder

ISO 15118 heter på engelsk Road vehicles — Vehicle to grid communication interface. Leser du tittelen slik den står, handler standarden om bilen som snakker med strømnettet.

Det gjør den ikke. Den handler om bilen som snakker med ladestasjonen, gjennom ladekabelen. Nettselskapet er ikke med i samtalen. Protokollen brukes til helt vanlig lading, til smartlading og Plug & Charge, og fra del 20 også til toveislading.

Den internasjonale elektrotekniske ordboken, IEC 60050, bruker grid om nettet til nettselskapet. Det elektriske anlegget i huset eller garasjen er en elektrisk installasjon. Kjelleren i borettslaget er altså ikke «grid» i noen ordbok jeg kjenner, bortsett fra i tittelen på akkurat denne standarden.

Jeg skrev om denne forvirringen i Hva betyr V2G?. Nå har den kommet inn i en forskriftshøring.

Hva departementet skriver

Høringsbrevet slår fast at spesifikasjonene gjelder toveis kommunikasjon mellom kjøretøy og strømnett. Departementet trekker en praktisk slutning av det: Kravet vil i de fleste tilfeller være lite aktuelt for fellesanlegg i sameier og borettslag, og bare gjelde der strøm fra batteriet føres tilbake til egen bolig.

Et par dager senere dukket den samme forståelsen opp i et nyhetsbrev fra bransjen: at det kommer en standard for nye ladepunkter for toveislading.

Resonnementet henger sammen, hvis man først har lest tittelen bokstavelig. Det er det som gjør feilen så lett å gjøre.

Hva rettsakten sier

Kravet står i vedlegget til kommisjonsforordning (EU) 2025/656, punkt 2.1.3. Private ladepunkter for mode 3 og mode 4, altså vekselstrøm med kommunikasjon og likestrøm, skal i EU støtte ISO 15118-20 når de installeres eller fornyes fra 1. januar 2027.

Kravet har ingen vilkår om toveislading. Det skiller ikke mellom enebolig og borettslag.

Fortalen sier det rett ut. Punkt 23 ber produsenter og operatører av både offentlige og private ladepunkter forberede maskinvare og programvare for standarden. Punkt 25 sier at toveislading, smartlading og Plug & Charge er tjenester operatøren selv velger om den vil tilby.

Kravet gjelder altså språket ladepunktet snakker, ikke hva det brukes til. Å unnta borettslag fordi de ikke skal drive toveislading, er litt som å si at kravet om bilbelte bare gjelder dem som planlegger å kollidere.

Til departementets forsvar: Selve forskriftsutkastet er riktig. Det gjør forordningene til norsk forskrift slik de står. Avgrensningen mot borettslag finnes bare i høringsbrevet, som departementets forståelse. Men en forståelse i et høringsbrev har en tendens til å havne i veiledningen, og veiledningen er det installatøren leser.

Hvorfor borettslaget er det verste stedet å gjøre unntak

Det er i fellesanleggene laststyring betyr mest.

Når førti biler kommer hjem samtidig, deler de én tilknytning til nettet. Uten kommunikasjon kan ladestasjonen bare begrense hvor mye strøm hver bil får trekke. Den vet ikke hvor mye energi bilen trenger, eller når den skal kjøre igjen. Laststyringen fordeler effekten i blinde.

Med ISO 15118-20 kan bilen fortelle ladestasjonen hvor mye energi den trenger og når den skal gå. Da kan anlegget lade bilen som skal først ut, og flytte resten til timer med lav last. Det gir lavere effekttopper, lavere nettleie for borettslaget og mindre behov for å bygge ut inntaket.

Det blir også enklere. I dag krever slik styring ofte egne skyløsninger fra hver bilprodusent eller hver produsent av ladestasjoner. Med en felles standard kommer den samme informasjonen direkte fra bilen, uansett merke.

Ladepunktene står i 10 til 15 år. Et ladepunkt som settes opp uten protokollen i 2027, kan fortsatt være i drift i 2040. Da er toveislading kanskje vanlig, og smartlading nesten helt sikkert.

Blir avgrensningen stående, får Norge i praksis et nasjonalt unntak fra et krav som er harmonisert i hele EØS. Det er neppe meningen. Det er i hvert fall ikke det som står i rettsakten.

For ordens skyld: I Norge gjelder ingen av kravene ennå. AFIR er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og forskriften får først hjemmel når loven trer i kraft. Departementet har ikke bestemt når det skjer. Men det er nå forståelsen av kravet blir satt.

Hva du kan gjøre

Etter mitt syn burde høringen vært trukket tilbake, rettet opp og sendt ut på nytt. Når høringsbrevet beskriver kravet feil, svarer høringsinstansene på feil grunnlag.

Inntil det skjer, ber departementet selv om synspunkter på akkurat denne avgrensningen. Den invitasjonen bør tas imot.

Fristen er 10. desember 2026, i skjemaet for høringssvar på regjeringen.no/id3186497. Er du i et borettslag eller boligbyggelag, installerer ladestasjoner eller driver et ladenettverk, er dette en høring der svaret ditt kan gjøre en forskjell.

Jeg har selv sendt et høringssvar. Der forklarer jeg hvorfor borettslag og sameier ikke bør få unntak, og hvorfor begrepene betyr noe. Jeg er bekymret for at mange vil svare på hva toveislading koster, og ikke på kravet slik det står.

Et lite tips til svaret: Skriv ladepunkt, ikke lader. Det er ordet rettsakten bruker, og det er ordet kravet er knyttet til. AFIR definerer ladepunkt, ladestasjon og ladepool hver for seg, og hvert krav henger på ett av dem.

I tittelen på standarden betyr «grid» strømnettet. I virkeligheten betyr det ladekabelen i garasjen. Forskriften bør vite forskjellen.


Kilder:

  • Samferdselsdepartementet (2026): høringsbrev og høringsnotat om fire EU-forordninger som utfyller lov om infrastruktur for alternativt drivstoff, ref. 26/4152, 29.10.2026. regjeringen.no/id3186497
  • Kommisjonsforordning (EU) 2025/656, vedlegget punkt 2.1.3 og fortalen punkt 23 og 25
  • Forordning (EU) 2023/1804 (AFIR), konsolidert 8.1.2026
  • IEC 60050, International Electrotechnical Vocabulary (Electropedia)
  • ISO 15118-20:2022, omtalt med egne ord

Similar Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *